KyriaT om KyriaT

KyriaT



KyriaT.net

En helt personlig hjemmeside


© KyriaT 2014-16. All rights reserved

Hvem er KyriaT

Først av alt: Hva i all verden betyr KyriaT? Såre enkelt: Kyria er gresk og tilsvarer vårt Fru, og T er første bokstav i fornavnet mitt. Så KyriaT er altså det samme som FruT, altså meg. Så vanskelig var dét! ;-)

- o - 0 - o -


Jeg er altså en dame i min beste alder (!), og har mann, barn og to hjemland. Jeg har bodd flere år i Hellas, med og uten gresk mann, men de siste åra har vi hatt base i Norge. Vi har fortsatt en leilighet i vidunderlige Kalamata på Peloponnes, der mannen min og verdens beste olivner kommer fra.


Akkurat nå er vi fornøyd som nordboere, det greske arbeidsmarkedet har jo heller ikke all verden å by på for noen av oss, men vi har ikke brent alle broer! Vi reiser fortsatt sørover så ofte vi kan, og før eller siden blir man jo pensjonist, og kan drikke Frappé og lese Eleftheria på daglig basis.

Ego kai esi

(Vi har forandra oss en del uttapå siden bildet ble tatt, men inni er vi like!)

For øvrig er jeg en helt vanlig dame. Eller vanlig? Hvem er egentlig det? Vi er jo alle helt spesielle når det kommer til stykket, selv om vi prøver å late som noe annet. Og noen av oss gidder ikke å late som en gang. Her er noen av de tingene som gjør meg spesiell, på en helt vanlig måte:

Jeg er et åndelig menneske. Jeg tror på en høyere dimensjon, en gudommelig kraft. Etter som åra går, har jeg forstått mer og mer hvilken utrolig kraft dette er i livet mitt. Jeg er vel det mange med en sekkebetegnelse kaller "alternativ", siden jeg ikke føler meg helt hjemme i dogmatiske religioner. Kjernen i det jeg tror på ligger nærmere en åpnere gudsforståelse, som f.eks. den de modige damene i Soulspring står får. Ja, jeg har møtt engler. Jeg møter Gud hver dag. Begge deler er like naturlig for meg, - og like uforståelig.

Jeg er usedvanlig glad i hunder. (Nesten) alle hunder. Jeg er mest glad i store, robuste hunder, men på den annen side: hund er hund. Det er jo ikke alltid størrelsen det kommer an på. Hunder er fantastiske fordi de betingelsesløst gir oss sin kjærlighet, er vidunderlig tilstede i øyeblikket og kan lære oss et og annet om lojalitet og tålmodighet.


Den vakre skapningen til venstre er vår kjære Lenin (" Lenin the Great and Terrible Baygon Vrionis"). Han løper rundt i hundeparadis nå, men han var min øyesten så lenge han vandret rundt på sine fire bein her på jorda. Han er snarlik en Rhodesian Ridgeback, men egentlig var han en skikkelig gategutt, funnet i en grøft i Giannisannika i Kalamata.


I dag har vi ikke hund i familien (vil, vil, men får det ikke til), men heldigvis får vi av og til låne en helt spesiell beagle, gentlemannen Lucky. Oh yes, we are the Lucky ones...

Jeg skal ikke påstå at jeg står på barrikadene, men jeg er samfunnsengasjert som det så fint heter. Og hvem er ikke det? Jeg er opptatt av rettferdig fordeling i Norge og i verden. Jeg er opptatt av miljø og klima. Jeg er anti-rasist og anti-facist og tror på det gode i mennesket, selv om enkelte gjør sitt beste (værste) for å motbevise det. Jeg tror på menneskets potensiale og at vi har mulighet til å skape en bedre verden - enkeltvis og sammen. På mine gamle dager er jeg ikke så opptatt av preik og demagogi, men av gode gjerninger i stort og lite perspektiv. Vil du forandre verden, så begynn med deg selv. (Mahatma Gandhi sa det. Han var en klok mann). Og når jeg har behov for å skrike og okke meg litt, så er jo Twitter kjekk å ha. De siste tweetene ser du til venstre her, eller så kan du selvsagt følge meg: FruToya.

Jeg har som nevnt en tilknytning til Hellas, og har bodd der i flere år. Jeg drev tidligere en nettside (hellasguide.info) med stoff om forskjellige steder i Hellas, og om gresk samfunn og kultur. Dessverre har jeg ikke kunnet reise så mye de siste åra, og mange av opplysningene begynte å bli veldig utdatert, og jeg besluttet derfor å legge ned siden. Er du på jakt etter konkrete opplysninger eller info så ta kontakt direkte på Kontakt.


I tillegg har jeg en helt spesiell tilknytning til stedet Mystras, som du ser et litte glimt av på bildet til høyre. Flere tusen norske turister har vært med meg på tur hit, men stedet har også en mer personlig betydning for meg, det var og er et viktig sted på min åndelige reise.

Så har jeg en, for noen kanskje merkelig hobby for en gammel dame, nemlig å spille dataspill. Ja ikke noe voldelige actiongreier da. Jeg holder meg til spill som Civilization, Banished og ikke minst The Sims. Fin avslapning (bedre enn TV!) og når det gjelder the Sims så er det faktisk ganske kreativt også. I det siste har jeg verken kunnet eller villet holde på med simmene i noen særlig grad. Men når jeg gjør det, så er jeg mest interessert i å lage innhold (såkalt CC) til spillet. Jeg bygger og innreder hus og spesielt da eldre hus fra ulike tidsepoker. Her kan du se hvordan det ser ut.

Jeg skrev en del små historier også, men det er så utrolig mye jobb med å ta bilder i spillet, formatere, korrigere, laste opp hit og dit og koble og styre og ordne. Det blei litt mye, så jeg fant ut at jeg ville bruke tid og krefter på andre ting, i hvert fall akkurat nå. Men det kan jo være at jeg får ånden over meg igjen?

En annen hobby av det kreative slaget - og ikke så uvanlig for en dame i min alder - er håndarbeid. Jeg liker å strikke og jeg liker å brodere. Alt blir ikke like fint, men det er prosessen som er det viktige. For meg er det å strikke nesten like god meditasjon som yoga. (Som jeg forresten også har blitt helt hekta på på mine gamle dager.)


Pulsvantene på bildet er forresten fra en oppskrift jeg fant på bloggen Strikkepiken.

Det var en gang en ung dame som ville bli rockestjerne. Hun ble nesten det, og rockeinteresserte trøndere tidlig på 80-tallet kan sikkert huske det. Men så skjønte hun at livet som rockestjerne var en altfor nervepirrende affære for en tander sjel (!) og bestemte seg for å gjøre noe helt annet.


Det var sikkert lurt, men det dumme var at sanggleden forsvant ut med det lunkne profesjonelle badevannet, og musikk ble plutselig et betent tema. Det som bare skulle være gøy og lek og kreativ utfoldelse! Dette har jeg tenkt å gjøre noe med det neste året. Jeg har ikke tenkt å bli rockestjerne, bare synge høyt litt flere steder enn i dusjen - kun for moro skyld!

Av andre ting jeg, når sant skal sies ikke driver så mye med lenger (hvis jeg ikke må), er oppussing. Så lenge jeg synes vi har det varmt, praktisk og koselig nok, så er jeg ikke så opptatt av at ting må være så innmari moderne. Tvert i mot, jeg liker når ting er litt halvgammalt - eller retro som det kalles nå.


Men da jeg kjøpte leilighet i Gråbeinkvartalet i 1999 hadde jeg tenkt å lage egne sider om oppussing, dvs. om hvordan jeg pusset opp leiligheten, hva jeg gjorde, hvordan jeg gjorde det og hvordan det ble til slutt. (I den grad oppussing noen gang tar slutt, men det er en annen historie.) Sidene ble aldri helt ferdige men du må gjerne ta en titt på kladden.

Da er det bedre med prosjekter som ikke nødvendigvis skal avsluttes, men bare vokser i sitt eget tempo. Det hender jeg har noe på hjertet som jeg ønsker å dele med andre, og da er bloggformatet både enkelt og greit å forholde seg til. Her finner du min lille blogg med egenproduserte tekster av ymse slag: Taletrengt

På listen over påbegynte men ikke avsluttede prosjekter er en liten matblogg som jeg begynte å fable om for 15 år siden, lenge før ordet blogg ble oppfunnet. Godbiter som mormor Elsa laget, noen klassiske favoritter fra Hellas og et par ikke spesielt godt bevarte familiehemmeligheter. Jeg begynte. Jeg forkastet. Prøvde igjen. Og så var det plutselig tusenvis av matblogger som var helt fantastiske. Hva skal verden med nok en matblogg?. Men nå tenker jeg at om ikke verden bryr seg er det ikke så farlig, nå lager jeg bare en blogg fordi jeg har lyst å gjøre det, og i det minste er mormors kakeoppskrifter alltid tilgjengelig. Og jeg begynner i det små, og legger ut flere oppskrifter etter hvert, veien blir til mens vi går. Overambisiøse prosjekter har uansett en tendens til aldri å bli noe av...

Sørg for at livet ditt er usedvanlig underholdende.

Du trenger ikke være vakker, rik eller smart - bare veldig entusiastisk.


Bette Midler

Det tror jeg nesten var det hele? Ja bortsett fra familien min, drømmene, sorgene, bøkene, vinen, venninnene, sjelsfrendene og små og store opplevelser som ikke passer inn i disse boksene da...